Laks – som omsettes i dag er norsk oppdrettslaks. Villaks vil være tilgjengelig i fangstsesongen som er fra 1 juni- 1 august. Laksen har rødt, saftig kjøtt. Den omsettes fersk og dypfryst som en hel fisk, i skiver eller i filet. Kan tilbredes på utallige måter, og blir brukt i folks kostvaner i hele verden.
Ørret – er et felles navn på flere typer laksefisker. Man skiller imellom sjøørret og ferskvannsørret, bekkørret og regnbueørret. I likhet med laksen har ørreten rødt, saftig kjøtt. Oppdrettsørret er stort sett regnbueørret. Ørret selges fersk, dypfryst som hel fisk, eller i skiver eller som filet.
Røye – vill røye finnes i salt og ferskvann, røyeoppdrett foregår i Nordland, og selges under navnet Ishavsrøye. Har fiskekjøtt som er fra svak rosa til ganske rødt. Den omsettes fersk, dypfryst som hel fisk eller i filet.
Sik – er en slank laksefisk som det er omtrent 100 arter av i Europa. Regnes som ferskvannsfisk, men går også i brakkvann (da i Østfold og Drammensfjorden), Sik blir fisket i innlandet i områder rundt Femunden, Randsfjorden og Mjøsa. Sik trives best i flytende elver og i stille vann. Den beste tiden for sikfiske er fra mars til september.
Torsk – er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbred i Nord-Atlanteren, det er to hovedtyper, vandrende oseanisk torsk og stasjonær kysttorsk. For Norge er den norsk-artiske torskestammen i Barentshavet den viktigste. Den vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Omsettes som fersk hel fisk, fersk og fryst som filet og skiver, saltet filet, tørrfisk og klippfisk. Torskelever brukes til produksjon av tran.
Sei – finnes på begge sier av Atlanterhavet, men mest brukt i Europa. Fiskes i kystnære farevann, i nord og vest for Nordkapp. Fiskekjøttet er fast og litt gråaktig. Omsettes som hel fersk fisk, fryst filet.
Hyse – også kalt Kolje, er veldig lik Torsken. Fiskes i kystnære farevann. Er ettertraktet for sitt faste, lette, smaksrike kjøtt. Omsettes fersk som hel fisk, eller filet, fryst fisk eller som saltet og røkt.
Brosme – er vanlig i de dype fjordene på Vestlandet og langs kontinentalskråningen. Fiskes hele året. Har fast kjøtt med litt hummersmak. Omsettes som fersk hel fisk, fryst eller lettsaltet filet.
Lange – er det mest av Norge, mellom Stadt og Vesterålen.
Rødspette – er den vanligste flyndrefisken. Omsettes fersk som hel fisk og filet, og som fryst filet. Kjøttet er hvitt og saftig og har en mild smak.
Lomre – Utbredelse I Øst-Atlanteren fra Biscaya nordover til Island og Kvitsjøen, Vestlige Østersjøen. Hos oss er den vanlig langs hele kysten.
Med sin ofte fargesprakende marmorering, som kan variere med få sekunders mellomrom, er dette kanskje den vakreste av våre flatfisker. Lomra har en utrolig evne til å endre farge etter bunnforholdene. I marmoreringen kan rødt, gult, oransje, svart, brunt og grønt inngå.
Kveite – er den største av alle flyndresortene. Kalles også Hellefisk. Kjøttet er hvitt og smaksrikt, er fredet fra desember til mars, omsettes hel fersk fisk, dypfryst.
Blåkveite – trives i arktiske farvann ved en temperatur på maks 4 grader. Likner på kveita, men er noe mørkere, omsettes mest røykt, hel og i skiver.
Smørflyndre – også kalt mareflyndre, lever langs hele den norske kysten.
Sjøtunge – omsettes hele året fersk eller fryst som hel fisk eller filet. Kjent for sin særegne smak som kan minne om hummer, og sitt faste kjøtt.
Makrell – er en hurtigsvømmer som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, i Nordsjøen og i det sørlige Norskehavet. Omsettes fersk eller fryst hel fisk og filet.
Sild – i våre havområder er det flere sildebastander, norsk vårgytende sild er den største. I tillegg er det andre sildebestander, blant annet ved Island, i Nordsjøen og i Skagerrak. Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde i Vestfjorden. Omsettes fersk eller fryst som hel fisk eller filet.
Brisling – ligner silda, men er mye mindre. Brisling er en pelagisk stimfisk med stor utbredelse. Omsettes fryst. I Norge selges påleggsprodukter av brisling under navnet sardin og ansjos.
Breiflabb – ble tidligere regnet som en ufisk, men er i dag en av våre beste matfisker. I Norge omsettes kun halen, enten hel eller som filet. Kjøttet er fast og delikat med en smak som likner hummer. Varmebehandles kjøttet for lenge kan kjøttet bli seigt og smakløst.
Gråsteinbit – Ble også regnet som en ufisk, men er nå det samme som breiflabben, en av våre beste smaksfisker. Kjøttet er hvitt, fast og har en utpreget smak. Omsettes fersk eller fryst som filet.
Uer – finnes i tre arter i norske farevann, vanlig uer, snabeluer og lusuer. De som finnes i handelen er vanlig uer og snabeluer. Uer omsettes som hel lettsaltet fisk eller som fersk eller lettsaltet filet. Kjøttet er fast og smaksrikt.
Abbor – en av de vanligste ferskvannfisker. Finnes fra elvemunninger i brakkvann med inntil 8-10 % salt og opp til små myrpytter. Har et delikat, hvitt kjøtt.
Gjedde – er en ferskvannsfisk utbredt både i sørlige og nordlige områder i Norge. Har mye bein, men er en god matfisk med hvitt kjøtt.
Ål – har en slangelignende kroppsform, skjellene er små og sitter dypt i huden. I Norge har vi en art og den er velkjent fra brakkvann, ferskvann og saltvann.
Krabbe – taskekrabbe er den vanligste i Norge, lever langs kysten opp til Troms, omsettes levende, kokt, renset i skall, dypfryst eller hermetisk.
Kongekrabbe – en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet. Bare bein opp til skulderparti og klørne som brukes. Omsettes kokt og fryst rå.
Reker – Norske reker er av arten Pandalus Borealis. Dette er reker som både finnes i det nordlige Atlanterhavet og det nordlige Stillehavet. Siden de lever i svært rene havområder med 0-8 grader vokser de sakte og får et kjøtt med god kvalitet og mye smak. Omsettes enten hele kokte ferske, eller hele, kokte fryste.
Hummer – er et av våre største krepsdyr og kalles ofte ”havets kardinal”. Den norske hummeren er kjent over hele verden for din gode kvalitet og smak. Selges levende, kokt, dypfryst eller hermetisk.
Kreps – Er i slekt med hummer, men er mye mindre, fanges hele året, men er best i den kalde årstiden, ferskvannskreps omsettes bare i sesongen august-september, den finnes på Østlandet, små mengder i Hordaland og Sør-Trøndelag. Omsettes levende, kokt, fryst eller hermetisk
Sjøkreps - kalles ofte jomfruhummer, og er nært beslektet med hummer, men er mye mindre. Det meste av maten sitter i halepartiet. Den velsmakende krepsen minner litt om både reker og hummer på smak. Det er fangst på sjøkreps hele året, men kvaliteten er best de kalde vintermånedene.
Blåskjell – finnes langs hele kysten, i store mengder i fjæra eller litt inne i fjordene. Blir dampet.
Kamskjell – lett gjenkjennelige med viftefasongen, finnes langs kysten nordover til Nordland. selges ferske, fryste, gratinerte, fryste muskler eller muskler i lake.
Østers – flatøstersen er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge. Du kan også få kjøpt den såkalte stillehavsøsteren eller dypøsters, den er smalere og langstrakt og lettere å få til i oppdrett. Finnes bare i soloppvarmede poller og grunne områder fra nord til Trønderlag.
