Bjørnebær

 

Varebeskrivelse:

• Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart.
• Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper.
• Bjørnebær vokser vilt i Nord-Europa, Asia og Amerika. Selv sør i Norge kan vi finne viltvoksende bjørnebær.
• Mens bringebær løsner fra bærtappen ved modning og er hule inni, er bærtappen fast i bjørnebæret også etter modning.
• Både bær og bærtapp skal spises.
• Det finnes flere varianter bjørnebær hva gjelder form, farge og størrelser.

Bruksområde:

• Bjørnebær passer godt som tilbehør til is eller yoghurt.
• Fruktsalat med bjørnebær kan også anbefales.
• Bjørnebær egner seg også til terte, kake og pai. De kan også spises naturell med litt sukker og fløte eller varmes til is.

Egenskaper:

• Bjørnebær er fiberrik og har et høyt innhold av A- og C vitaminer.

Kvalitetskrav:

• Bjørnebær har ofte bedre holdbarhet enn andre bærvarianter.
• De skal ha jevn mørk farge med blankt og friskt utseende uten antydning til skader

Jordbær

 

                                                                   Frukt.no

Varebeskrivelse:

• Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter.
• Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet.
• En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrkerlandet, smaksegenskaper, størrelse og holdbarhet.
• Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

Bruksområde:

• Jordbær spises naturell.
• Godt sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker.
• Jordbær har mange bruksområder og kan brukes som kakepynt, kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting.
• Jordbær kan fryses.

Egenskaper:

• Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene, og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader av såkalte frie radikaler.
• Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttige for å beskytte hjertet og det beskytter mot betennelser.
• Forøvrig er jordbær kalorifattig og inneholder jern og kalsium.
• Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A- vitaminer.

Kvalitetskrav:

• Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader og råteangrep.
• De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass.
• Det forekommer store variasjoner i form og størrelse mellom de forskjellige variantene, men alle bærene i samme kurv bør være noenlunde jevne.

                                         bildeKilde

Info fra Frukt.no

Eksotisk

Eksotisk

For å finne mer ut om Eksotisk, kan du klikke på linken under,

Eksotisk.

Her kan du blant annet lese om

Babaco, Curuba, Galangarot, Grenadilla,

Karella, Litchi, Salak, Tamarillo,

Taro, Yams

og enda flere.

Potet

Kilde: Vegansiden.com

Potet

Sammendrag:

• Potet stammer fra Sør-Amerika, fra Europa har poteten blidt spredt til hele verden.
• Dyrkes i Norge og andre land, er en viktig næringskilde.
• Finnes i mange varianter med former, farger og bruksområder, nøytral i smak.
• Potet passer til alle middagsretter, kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, salat og omelett.
• Potet inneholder lite fett, rik på energi, en viktig kaliumkilde, inneholder magan, jern, litt C vitaminer.
• Potet skal være tørr, hel, ren, uten ytre eller indre skader, ikke ha groer, ikke ha noe grønt i/på seg, ikke ha fremmed eller annen lukt og smak.
• Alle variantene av potet: Asterix, Beate, Blåpotet, Brage, Folva, Grom, Gulløye, Kerrs Pink, King Edward, Laila, Mandelpotet, Nicola, Ostara, Peik, Pimpernell, Ratte Peat, Ringerikspotet, Rutt, Sous-vide potet, Troll.

Kilde: Sf-f.kommune.no

Øvrige Grønnsaker

Øvrige Grønnsaker

For å finne mer ut om Øvrige Grønnsaker, trykk på linken under.

Øvrige Grønnsaker.

Her kan du lese om

Dhudi, Jicama, Karella, Lotusrot,

Mais, Okra, Salturt og Tomatillo

og enda flere grønnsaker.

Tomat

Kilde: Vak-r.no

Tomat

Sammendrag:

• Tomat kommer opprinnelig fra Syd-Amerika, kom til Europa med Colombus, tomaten ble først brukt som prydplante, på 1800-tallet ble tomat populært i maten i Italia og andre land rundt Middelhavet.
• Det var først etter første verdenskrig at tomat ble akseptert og vanlig i Nord-Europa.
• Dyrkes både fritt og i drivhus.
• Tomat har et tynt skall og et tynt fruktkjøtt, kan minne om gelékonsistens med mange frø.
• Tomat finnes i mange varianter, gule, røde, grønne og er stortsett runde i form.
• Størrelsen varierer fra små cherrytomater og helt opp til bifftomater.
• Tomat kan spises naturell, kokt, som pålegg, smørdampet, stekt eller gratinert, salat, tilbehør til forskjellige retter, tomat er veldig kjent som ketchup, grønne tomater er godt egnet til sylting.
• Tomat er kalorifattig, rik på A og C vitaminer, mineraler, antioksidant (lykopene) noe som skal forhindre prostatakreft.
• Tomat skal være hel, ren, ikke ha en annen lukt eller smak, skallet skal være stramt og jevnt, ikke ha bløte flekker eller noe grønt som tyder på en dårlig tomat.
• Noen varianter av tomat er: Bifftomat, Cherrytomat, Coctailtomat, Plommetomat, Teardroptomat, Gul tomat, Vanlig tomat, Grønn tomat, Kumat/Svart tomato, Tigertomat.
  

Kilde: Vgb.no

Stilkselleri

Kilde: Matvareguiden.no

Stilkselleri

Sammendrag:

• Stilkselleri kalles også stangselleri og er en toårig urt.
• Kommer opprinnelig fra Asia, men var allerede kjent i Europa under Romerrikets stormaktstid.
• Den er i nær slekt med sellerirot, men mangler knoll, det er bare den nederste delen av de lange, saftige stilkene som brukes, fargen kan variere fra lys gul til mørk grønn, smaken er mild og lukten er sterk.
• Brukes rå, til ost, salat, kokes, smørdampes, tilbehør til kjøtt, i wok.
• Stilkselleri er kalorifattig, inneholder mye kalium, noe B og C vitaminer, mineralene kalsium, fosfor og magnesium, ble brukt før som medisin mot førdøyelse.
• Stilkselleri selges med toppen avskåret, stilkene skal være hele, rene, sprø, friske, ikke bløte flekker eller råte, baldene skal ha en frisk grønnfarge.

Kilde: Nrk.no

Squash

Kilde: Frukt.no

Squash

Sammendrag:

• Squash er en grønnsak med mange navn, den blir kalt zucchini i flere land og er italiens og betyr liten gresskar, for squas er i familie med gresskar, men høstes umoden når den er myk.
• Squas er ganske like en agurk, men den er litt kortere, og formed er rund eller sekskantete, fruktkjøttet har en fast konsistens med en mild smak, fargen på skallet er mørkegrønt, grønnstripete eller gult.
• Rå squash kan brukes på samme måte som agurk, salat, med ost eller garnityr, stekes, tilbehør til kjøtt og fisk, kan fylles, brukkes i en fransk rett ratatouille.
• Squash inneholder 15 kalorier på 100 gram, mager kost, 95% vann, jern, A-, B- og C vitaminer.
• Squash bør være velformet og ikke alt for bøyd, ha en bra konsistens uten mørke og bløte flekker, skallet skal være glatt eller litt knudrete.
  

Kilde: Gulrot.net

Spirer

Kilde: Frukt.no

Spirer

Sammendrag:

• Spirer har vært benyttet som mat i Asia, og har vært kjent i Europa siden 1500-tallet.
• Spirer har en sprø konsistens, de fleste spirer har en kraftg smak.
• Spirer brukes ofte rå, på smørbrød, til pynt, i omeletter, salater, tilbehør til kjøtt og fisk, bønnespirer passer til wok, men de andre spirene kan ikke varmes.
• Består av konsentrert næring fra frøet og inneholder mye mere minneraler og vitaminer enn umodne planter.
• Spirer skal være spenstige og saftige, ikke være visne, overmodne, mugne eller råte.
• Noen varianter av spirer: Alfalfaspirer, Bønnespirer, Reddikspirer, Rødbetespirer, Løkspirer.

Kilde: Aftenposten.no

Sopp

Kilde: Høgskolen Stord/Haugesund.

Sopp

Sammendrag:

• Sopp er en fellesbetegnelse for på organismer som skiller seg ut fra planter ved at de ikke har blader, blomster, klorofyll og røtter.
• Viltvoksende sopp vokser på skogbunnen, råtne trestammer, en del sopp kan dyrkes på mørke vekstrom, sekker med kompost eller sagflis.
• Sopp varierer i fasong, farge og konsistens, blir spist i uminnelige tider.
• Sopp skal ikke spises rå, sopp må igjennom en varmebehandling før bruk, sopp kan stekes, kokes, ha i wok, supper, sauser, gryteretter, omeletter, stuinger.
• Ikke skyld soppen før bruk, krap heller av jordrester og sånt med en kniv.
• Inneholder B vitaminer, mineraler og sporstoffer.
• Kvalitet på sopp er avhengig av sort, men som hovedregel skal soppen være hel, saftig, ikke ha mørke flekker, trykkskader. På sjampinjongvariantene bør hatten være lukket, hatten og stilken bør henge sammen, viltvoksende spoo skal være fri for småkryp.
• Noen varianter av sopp: Sjampingjong, Kantarell, Aromasopp, Østersopp, Shiitake, Beitesjampinjong, Fåresopp, Piopino, Pom pom blanc, Steinsopp, Traktkantarell, Trøffel, Kongeøsterssopp.
  
  Kilde: DN.no
  

Sellerirot, Knollselleri

Kilde: www.lettvint.no/index.php?valg=gruppe&gruppe_...

Sellerirot, Knollselleri

Sammendrag:

• Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet, og dyrkes over hele Europa.
• Har vært kjent i Norge i lang tid, brukes til supper.
• Sellerirot er lysebrun, rund og knudret rotkoll, det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer, har en aromatisk duft, og har en litt skarp, søtlig smak.
• Fruktkjøttet oksyderer raskt og blir missfarget fort, brukes til supper, gryter, stekt eller kokt brukes som grønnsak til kjøtt og fisk, wok, salat.
• Er rik på kalium og har en del B-, og C vitaminer.
• Sellerirot skal være hel, fast, nesten uten jord, uten skadedyr eller frostskader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Salater

Kilde: www.dagbladet.no/dinside/2005/07/15/437559.html

Salater

Sammendrag:

• I dag finnes det en mengde utval av salater, fra 80-tallet til nå spiser hver nordmann 5kg salat i året.
• Det er spesialsalatene som øker mest, bare de siste 10 årene har disse salatene økt med 15% hvert år.
• Salat er delt inn i to hovedgrupper: Lactuca sativa som blant annet vanlig Hodesalat, Isbergsalat, og flere andre sorter hører inn under, og felles for disse er salatene er at de har en mild og god smak.
• Den andre hovedgruppen: Cichorium som blant annet Radicchio Rosso, Eskaroll og Friseé hører inn under, felles for de salatene er at de er litt mer bitre i smaken.
• Flere salater her.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Rødbete

Kilde: nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4720148.html

Rødbete

Sammendrag:

• Rødbete er en gmmel kulturplante og har vært plantet i Europa lenge før Krisus tid.
• Både rødbete og sukkerbete stammer fra stranbeten som vokser vilt langst kysten i Europa.
• De mest vanlige rødbetene for oss er de runde.
• Rødbetens spessielle dype farge skyldes naturlige stoffer, betacyanin og gir en rødfarge, mens den andre gir en gulfarge.
• Rødbete kan serveres som kokt grønnsak eller som kald i salat, til sylting, som pålegg ect..
• Rødbete er mager, er en god mineralkilde som innenfor fosfor, kalsium og jern, høyt nitratinnhold.
• Rødbete skal være hel uten skalder, sprekker, bløte, mørke flekker, jevn farge inni.

Kilde: www.okomat.no/contents/no/d29_01.html

Reddik

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/81/

Reddik

Sammendrag:

• Reddik er en gammel kulturplante som stammer fra Kina.
• Reddik er en samlig av flere rotdelikatesser hvor både form, farge og størrelse varierer.
• Vi har to sorter, sommerreddik og vinterreddik. Sommerreddik som er kulerund og rød er den mest vanlige, mens vinterreddig har mere gulrot form, er avlang og er lys rød i farge.
• Reddik har en frisk og noe sterk smak.
• Spises naturell, salat, til ost, med dipp, pålegg, kokes og som grønnsak til kjøtt og fisk.
• Reddik er kaloifattig og har noe C vitaminer.
• Knollene skal ha fast, hvitt fruktkjøtt, saftige, hele, uten bløte, brune flekker, friske blader.

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/83/

Persillerot

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Persillerot

Sammendrag:

• Persillerot er i nær familie med persille, og en gammel kulturplante, opprinnelig fra Middelhavet, vokser fortsatt vilt der.
• Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper, likner på pastinakk men er mindre, roten og gresset har mere smak enn selve bladpersille, smaken kan minde om sellerirot.
• Persillerot brukes til suppe, gryte, smørdampet, stekt som tilbehør til kjøtt, salat, wok.
• Persillerot inneholder A-, og C vitaminer, jern og en del kalium.
• Persillerot skal være ren, sunn, frisk, saftspent, fri for skader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Paprika

Kilde: www.digitalphoto.pl/no/fotografi/1633/

Paprika

Sammendrag:

• Paparika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, dyrker også i Europa i dag.
• Paprika er et fellesnavn for de større, capsicum-artene vi kjenner.
• Alle paprika starter med å være grønn, noen forblir grønn, andre blir rød, oransje, gul, hvit eller fiolett, rød og gul er en moden grønn paprika, smaken er noen mildere hos de modne enn hos grønn.
• Rød paprika er mest vanlig, den finnes hele året og har en mild og god smak, mens grønn er litt mer beskpå smak, gul har samme egenskap som rød, har en god og mild smak og finnes hele året.
• Paprika kan brukes til mye, ost, salat, gryterett, stuing eller wok, kan også fylles med diverse.
• Paprika inneholder A-, og C vitaminer, mineraler og fiber, kalorifattig, rød inneholder tre ganger mer C vitaminer enn appelsin, grønn dobbelt så mye C vitaminer.
• Paprika skal ha blankt og fint utseende, fruktkjøttet skal være fint og ha en sterk, fin farge, ikke ha flekker eller sprekker, skallet bør være tykt og saftig med en sprø konsistens, uten tegn til innskrumpning eller slapphet.

Kilde:

matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-2...

Løk og Purre

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Løk og Purre

Sammendrag:

• Løk i alle varianter dyrkes stortsett over hele verden.
• Matløken kommer opprinelig fra Asia, og det finnes fortsatt viltvoksende kepaløk i nordvestre Kina, Uzbecistan og Afganistan.
• I Kina dyrket man allerede løk for 3000år siden, og i Egypt har man funnet skisser av løk i pyramidene.
• Romerne førte løken med til Nord-Europa, og Columbus til Amerika.
• I middelalderen brukte dem løk til mat og medisiner.
• De løk sortene vi har er: Borretaneløk, Elefanthvitløk, Fersk hvitløk, Gul løk, Hvitløk, Kinesisk hvitløk, Hvitløksstenger, Purre, Rødløk, Salatløk, Sjalottløk, Sylteløk og Vårløk.

Kilde: quiz.start.no/?p=play&quizID=31927

Kålrot

Kilde:www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Kålrot

Sammendrag:

• Kålrot er en gammel kulturplante som har blitt dyrker i Norge helt siden 1600-tallet.
• Kålrot er en slektning til kål, men i motsettning til andre kålsorter er det kålrot at knollen som spises, ikke bladene.
• Formen er stortsett rund, fruktkjøttet er hardt og fast med en lys farge, den har en mild og god kålsmak og er anvendig til mange retter.
• Kålrot kan benyttes til alle retter, kokt kålrot kan serveres som grønnsaker til kjøtt-, og fiskeretter, i supper og gryteretter, stappe, wok, naturell, salater.
• Kålrot har høyt næringsforhold, rik på C vitaminer, mager.
• Kålrot skal kjennes tung og ha en fast konsistens, fri for sprekker, andre ytre skader, uten mugg, bakterier, uten blader, skal leveres voksent for å beholde forktigheten.

Kilde: kanin.org/?q=gronnsaker

Kål

Kilde: www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.5077183

Kål

Sammendrag:

• Opphaveren til alle kålsortene er strankålen som vokser vilt i områdene rundt Middelhavet.
• De mest kålsortene vi bruker i Norge er: Hodekål, Kiniakål, Rosenkål og Blomkål.
• Andre sorter av kål er: Grønnkål, Knutekål, Pak Choy, Pyntekål, Romanesco, Rødkål, Savoykål, Spisskål og Tidligkål.
• Felles for alle er at de inneholder mye C vitaminer, fiber og mineraler.

Kilde: dinmat.aftenposten.no/Finn-oppskrifter/Oppskr...

Krydderurter

Kilde: www.polyvore.com/cgi/thing?id=544460

Krydderurter

Sammendrag:

• Krydderurter, planter hvor blad, stilk eller blomst blir brukt til mat og medisin.
• I middelalderen dyrket munkene urteplanter til medisiner, mens i dag bruker vi dem stor sett til mat.
• Dill, Kruspersille og Gressløk har vært de mest vanlige i Norge.
• Andre varianter er: Brønnkarse, Kjørvel, Koriander, Estragon, Merian, Mynte, Oregano, Rosmarin, Salvie, Sitronmelisse, Engsyre/Syre, Timian, Karse, Isop, Løpstikke, Lavendel, Sitrontimian og Sitronverbena.
• For å kjenne igjen planten kan man gni et blad med fingrene så vil plantes karakteriske aroma komme frem.
• Det meste av krydderurtene som kommer til Norge kommer enten i pose(tørket) eller i potter.
• Krydderurtene frisker opp maten, gir en smak som gjør retten bedre, bør legges i rett før servering ellers så kokes "kryddersmaken" bort, er smakstillsettning i diettmat samt det ikke er salt.
• Inneholder vitaminer og mineraler, det hevdes at krydderurter stuimulerer fordøyelsen.
• Krydderurter skal være friske i fargen, hele, saftige, stekduftende, de skal ikke være slappe, tørre og gule.

Kilde: www.mamut.net/storkjokken/default_content.htm