Mikroorganismer

Hva er mikroorganismer?

En mikroorganisme er en levende organisme som er så liten at vi normalt ikke kan se den med det blotte øye. Med mikroskop kan vi forstørre mikroorganismene slik at vi kan studere dem nærmere. Noen mikroorganismer kan vi se når de har blitt så mange at vi kaller dem for koloni.

De aller fleste mikroorganismer er nyttige for oss. Vi kan ikke leve uten dem!

Grupper av mikroorganismer:

De mikroorganismene som vi snakker om i tilknyttning til mat er

• bakterier
• sopp
• virus
• protozoer
• alger

 

Bakterier

Bakterier er en stor og uensartet gruppe. Men de har noen fellestrekk. Bakterier er oftest 1-2 um (um= mikrometer, en tusendels millimeter) lange og sjelden mer enn 0,5 um brede. De formerer seg ved deling. Hvis leveforholdene er optimale (opptimal= ideell =dest mulig) formerer seg veldig raskt. Noen bakterier kan dele seg cc. hvert 15-20 minutter, selv om det er mer vanlig at de bruker ca. 30 min. En bakterie celle deler seg i to like bakterieceller som igjen seg i to. Da er det fire, og slik fortsetter fordoblingen: 8, 16, 32, 64, osv. Det er dette som kan skje hvis vi oppbevarer lett bedervelig mat på kjøkkenbenken natten over, én bakterie i matvaren kan ha blitt til en milliard bakterier.

Optimale forhold for bakterievekst og formering

For å kunne leve og formere seg trenger bakteriene

• næring
• fuktighet
• passe temperatur (vanligvis rundt romtemperatur)
• passe surhetsgrad (pH)
• oksygen (ikke alle)

 

Bakterier og temperatur

De  fleste bakterier trives veldig godt ved romtemperatur. Men hele temperaturområdet fra 10 grader til 50 grader er det ideel temperatur for vekst og formering. Først når temperaturen stiger til 60 grader stanser formeringen. Det er derfor vi alltid må holde mat varm ved 60 grader eller høyere, da kan ikke maten bli helseskadelig av bakterier som vokser og formerer seg. Vi regner med at de aller fleste sykdomsfremkallende bakterier dør ved 72 grader.

Den høyeste temperaturen bakteriene tåler kaller vi maksimumstemperatur (ca. 70 grader).

Den temperaturen bakteriene liker seg best ved kaller vi optimumstemperatur ( 10-50 grader).

Den laveste temperaturen bakterier tåler kaller vi minimumstemperatur ( fra o-10 grader).

Bakterier og oksygen

Noen bakterier er akkurat som oss, helt avhengige av oksygen. Vi sier at disse bakteriene er aerobe. Noen bakterier kan leve og formere seg uten oksygen. Vi sier at de er anaerobe. Det finnes også bakterier som kan vokse og formere seg både med og uten oksygen. Disse kalles for fakultativt anaerobe.

Aerob= må ha oksygen

Anaerobe= klarer seg uten luft

Fakulativt anaerob= klarer seg med og uten luft

 

Sopp

Det finnes flere typer sopp. Vi skiller mellom gjærsopp og muggsopp.

Muggsoppen er som vi har sett på brød, ost, syltetøy og frykt litt grønnaktig, gjerne litt hårete belegg.

Muggsoppen er flercellede organismer som formerer seg ved hjelp av sporer. Hos muggsoppene er sporene et formeringsorgan. Sporene modnes, løsner fra moplanten, og spres via luften. Hvis sporene får være i fred der de faller ned, vil det snart vokse opp kolonier av muggsopp som igjen produserer mengder av nye sporer.

Gjærsoppen har du også sett, som viktig ingrediens i gjærbakst.

Gjærsopp er encellede organismer. De formerer seg ved kroppskytning. Noen typer gjærsopp kan være veldig nyttig for oss, f.eks. til fremstilling av gjærbakst, øl og vin. Denne typen gjør kaller vi kulturgjær, fordi vi rendyrker den til bestemte formål.

I tillegg har vi mange typer villgjær som gjør at maten surner eller gjærer og at den blir uspiselig. Da forandres smaken og lukten på en måte som vi ikke liker.

Parasitter - innvollsorm

Organismer som lever på andre kaller vi parasitter eller snyltere.

Anisakislarven - Kveis

Anisakislarven er en liten rundorm som kan leve i tarmkanalen til saltvannsfisk. Anisakisinfeksjon gir magesmerter, kvalme, oppkast og blodig avføring.