Næringsstoffene

Energigivende næringsstoffer.

Karbohydrat, fett og protein er altså de næringstoffene som forbrenner i cellen våre og gir energi til indre og ytre arbeid.

Det å gi energi er ikke hovedoppgaven til proteinet. Proteinet blir først og fremst brukt til byggemateriale for celler og vev. Når dette behovet er dekket, kan proteinet brukes til energi på samme måte som fett og karbohydrat.

Ikke-energigivemde næringsstoffer.

Til denne gruppen hører mineralstoffer, vitaminer og vann. Vi trenger mineraler og vitaminer i små mengder til de prosessene som skjer i cellene i kroppen. Mineralstoffene brukes dessuten til oppbygging og vedlikehold av bein og tenner.

Vann er nødvendig for alle fordøyelsesprosessene. Næringsstoffene løses i vann, slik at de kan suges opp i tarmen og føres over til cellene gjennom blodet.

Vann er også nødvendig for å fjerne avfallsstoffer, og det er viktig i temperaturreguleringen. Vi kan klare oss uten mat i flere uker, men uten vann klarer vi bare oss i noen få døgn.

 

Karbohydrater.

• Samlebegrep for en rekke stoffer.
• Litt over 50% av matinntaket vårt er karbohydrater.
• Karbohydratene er oppbygd av karbon (c), hydrogen (h) og oksygen i karbohydratene er det samme som i vann.
• Monosakkarider er oppbygd av en enkel sukkerart, og de er lett løselige i kroppen. Monosakkaridene gir energi som raskt går over til blodet. De to viktigste monosakkarider er glukose og fruktose, men vi har en til som heter galaktose. Som finnes i melkesukker.

 

Glukose og fruktose finner vi fritt i søt frukt, bær og honning. Fruktosen fins i tillegg i grønnsaker.

Alle typer karbohydrater som vi får i oss, blir transpotert til leveren og gjort om til glukose. Glukose fins også i fri i form i blodet, og er nødvendig for å opprettholde en normal blodsukkerkonsentrasjon.

 

• Disakkarier er sammensatt av to monosakkarider som er forholdvis lette å løse opp i fordøyelsesprosessen.
• De tre viktigste er sukrose, laktose, maltose.
• Sukrose er det dagligtale kaller vi sukker (farin), Det blir utvunnet fra sukkerbeter eller fra sukkerør.
• Laktose (melkesukker) finner vi i en del søte melketyper og i bruneost.
• Maltose dannes når stivelsen brytes ned, f. eks malting av korn i ølproduksjon. Maltose dannes også i munnen når enzymet amylase begynner nedbrytingen av stivelse.
• Polysakkarider er sammensatt av en rekke monosakkarider. Det tar god tid å bryte dem ned i kroppen. Noen av dem blir ikke brytet ned i det hele tatt i fordøyelsen.
• De viktigste er stivelse, glykogen og kostfiber.
• I forbindelse med maten vi spiser er det stivelse og kostfiber som er viktigste polysakkaridene.
• Stivelse er plantenes viktigste reservenæringsstoff. Srivelse finnes i korn, kornprodukter, poteter, grønnsaker, i lite moden frukt og bær.
• Kostfiberen er skjellettet i plantene, Den er veldig bra for fordøyelsen. Vi får dette gjennom grove kornprodukter, poteter, grønnsaker og frukt.
• Glykogen er også bygd av en rekke glukoseenheter. Slik kan kroppen lagre overskuddet over skuddet av karbohydrater i leveren og i musklene. Glykogen finnes både hos menesker og dyr.

 

Kostfiber er et samlebegrep for en rekke stoffer i plantematvarer. Felles for disse stoffene er at de passerer fordøyelsenkanalen uten å bli fordøyd. Det er først i tykktarmen de gjør sin virkning, der tarmens egne bakterier begynner å arbeide med dem.

Hvorfor vi må spise kostfiber:

• De gir kjeven mosjon, ved at vi må tygge hardere
• De sveller i magen
• De gir ikke energi
• De virker irriterende på tarmveggen. slik at maten kan passeres raskere.
• På den måten vi kan hindre forstoppelse og andre sykdommer.
• Kostfiber virker gunstig for diabetikere fordi blodsukkeret stiger langsommere når det er fiber med.
• Kostfiber virker blodtrykksregulerende og virker gunstig på kolesterolmengden i blodet.
• Sammen med fiberen fins det mineraler og vitaminer, i og med at det er de ytre lagene av kornet.

Vi burde spise ca 25-30 gram kostfiber pr dag.